Smykker
Kirurgisk stål er en gammel kvalitetsmerking, på at en metall-legering som er god nok til bruk i kirurgiske instrumenter. I praksis betyr dette at stålet ikke ruster og at det tåler sterilisering. Det betyr ikke nødvendigvis at det er godt nok til langvarig bruk innenfor huden. De aller fleste typer "Kirurgisk stål" inneholder betydelige mengder nikkel, og skal selvsagt ikke brukes av folk med nikkelallergi. Nikkel gjør metallet blankt og hardt …og man slipper tidkrevende og dyr polering.
Ettersom varmen og enzymene i huden får legeringen til å slippe på nikkelinnholdet, så er det fullt mulig å utvikle nikkelallergi ved langvarig bruk av Kirurgisk stål. Dette gjelder selv om du ikke skulle ha anlegg for dette.
Kirurgisk stål gror også ved såkalt "regresjon". Det vil si at kroppen anser stålet for å være et fremmedlegeme,
og forsøker å støte det fra seg. Det som er leit er at alt for ofte "lykkes" huden, og alt man sitter igjen med er et arr …og ingen piercing.
Kirurgisk stål finnes i flere kvaliteter og legeringer, og må idag godkjennes etter ISO-norm 10993-5.
Enkelt forklart kan vi i hovedsak dele det inn slik:
Kvalitet 100 er den med mest nikkel. Den er svært billig og muligens godt nok til billige bildeler.
Kvalitet 200 er også helt ubrukelig i huden, og kan brukes i utslagsvasker, noe spisebestikk og i kjøkkenbenker.
Kvalitet 300, og herunder "316 L" som brukes i noen piercing-smykker (som ofte selges hos gullsmeder og motebutikker) er en "midt på treet"-kvalitet, men ofte ikke godt nok til langvarig bruk i nye piercinger. Det finnes en bedre binding (eller legering om du vil) som heter 316 LVM.
En god tommelfingerregel kan være å si at ..16 i 316 står for prosentvis andel tilleggsmetaller.
Som regel er opp til 12% av dette nikkel.
Men bildet er nok litt mer både avnsert og nyansert enn som så. Det mest graverende er det såkalte 302. Dessverre opplever vi alt for ofte at en del smykker merket "Kirurgisk stål 316 L" viser nettopp seg å være en Koreansk variant returmetall kalt "302". Dette metallet er veldig lyst og blankt i metallfargen og selges ofte svært billig. De fleste tilbyderne holder til i Sverige og nedover i Europa, men vi har også funnet noen i Norge. Disse smykkene må ikke engang brukes nær hud.
Kvalitet 400 er (for enkelte) godt nok til bruk i vel etablerte piercinger. Det betyr at nikkelinholdet er på et akseptabelt nivå, men smykket gror fortsatt ved regresjon og kan med andre ord støtes ut av kroppen. Heldigvis selges den største andelen 412-legeringer som "412 S", hvorav opp til 6% er nikkel.
Kvalitet 500 kalles bare "500" eller "Implantarium" og kan maks inneholde 0,05% nikkel pr. massenehet (500 deler nikkel på en million). Folk med nikkelallergi kan normalt bruke disse. Prisen er høy, men vi opplever fkatisk mindre grad av regresjon på disse smykkene.
Felles for de alle typer stål er at kroppen oppfatter dette metallet like herlig som et fremmedlegeme, og vil forsøke å støte det fra seg. Det skjer normalt ikke ved bruk av Titan.
Titan brukt i piercingsmykker er et grunnstoff (i legering med et minimum tilleggsstoffer) med en overflatestruktur som huden vår oppfatter som vann. Etter som kroppen vår hovedsaklig består av vann, er dette det letteste metall-utseende matrialet å få huden til å akseptere som en del av seg selv. Vi pleier å si at Titan gror ved "aksept".
Titan finnes i mange kvaliteter. Madison bruker grad 23 fra Wildcat Collection, der den heter TiGlotm. Vi mener dette er den beste kvaliteten for bruk i hud, som finnes på markedet i dag.
Madison selger smykker i både 316 LVM, 412 S, 500 Implantarium og Titan. Valget er ditt. Kjøp piercing-smykker hvor du vil, men forlang å vite 100% sikkert hva de er laget av. Husk også at alt for mange selgere ikke vet hva det de selger inneholder. Vi har også skapt en verden rundt oss hvor kravet til profitt er blitt stadig større. Dessverre er det slik at alt for mange lyver, bare for å tjene noen raske kroner med å selge deg ting du ikke kan bruke.